AC-leddet befinner seg oppå skulderen og kan skades ved fall eller slag. Resultatet kan bli et ustabilt og smertefullt ledd, noe som vil kreve konservativ behandling eller
kirurgi.
AC-leddet er en forkortelse for akromioklavikulærleddet. Dette er leddet mellom kragebeinet (clavicula) og den øvre del av skulderbladet (akromion) nær ytterkanten av skulderen. Leddet inneholder en bruskskive (discus), en leddhinne og leddbrusk som dekker de to leddendene som er festet sammen med leddbånd. Det er et forholdsvis stivt ledd, men det har en viktig stabiliserende og «fjærende» funksjon i overgangen mellom armen og kroppen.
AC-leddet er utsatt for skade ved fall på skulderen og ved slag mot skulderen. Det er involvert i ca. 10 prosent av alle skader mot skulderbuen. Idrettsutøvere og fysisk aktive personer (eks. syklister) er hyppigst utsatt for slike skader.
Flere leddbånd sørger for at AC-leddet er stabilt og at det gir litt etter ved større og brå belastninger. Dette er leddbånd som knytter kragebeinet og skulderbladet direkte sammen (akromioklavikulære bånd) – disse leddbåndene utgjør samtidig leddkapselen. Men kragebeinet er også bundet til en utstikker (processus coracoideus) på skulderbladet (korakoklavikulære bånd). Ved skader kan leddbåndene bli forstrukket, revet av eller løsnet fra festet – avhengig av hvor voldsom skaden er.
Ved mindre, men likevel de klart hyppigste skadene, oppstår rifter i leddbåndene og leddkapselen. Likevel står de to beinene som danner AC-leddet, i normal posisjon i forhold til hverandre. Ved større skader på leddet rives ett eller flere leddbånd av, slik at leddflatene forskyves i forhold til hverandre. Det kan gjøre at kragebeinet
løftes opp i forhold til skulderbladet, og det ses en tydelig hevelse over leddet.
Mange opplever nattlige plager etter AC-ledd skade. Når vedkommende legger seg på den siden hvor skaden er, vil slappe leddbånd gjøre at de to leddendene glir i forhold til hverandre, noe som utløser smerte.
