Diagnose av artrose

Den første synlige forandringen er tynnere leddbrusk. Ultralydundersøkelse kan vise osteofytter i kanten av leddet.
Det man ofte ser er at brusken har blitt nedslitt over en periode. Smerte, stivhet i ledd, begrenset bevegelse, smerter som blir verre ved belasting er også tegn på artrose.
Vår spesialist i ortopedi vil diagnostisere og evaluere skaden din i detalj, og sammen med deg strukturere en behandlingsplan for deg og din hverdag.

Til tross for at brusk tåler trykk og strekk ganske godt, kan den skades ved ulike mekanismer. Bruskskade kan ofte oppstå på følgende måter:
• Traume: plutselig overbelasting som slag, stort trykk som følge av tunge løft eller fall fra høyder og vridninger kan påføre brusken skader som sprekker eller lignende.
• Slitasje over tid: Grunnet friksjon mellom leddflatene utsettes brusken i ledd for slitasje. Dette kan sammenlignes med bildekk som over tid blir slitt pga slitasjen som oppstår av friksjon mot asfalten. I
motsetning til bildekk kan brusken delvis gjenoppbygges, men denne egenskapen avtar med alderen. Når brusken slites fortere enn den gjenoppbygges fører det på sikt til slitasjegikt (artrose).
• Sykdommer: Det er ulike sykdommer som kan ramme brusk. Eksempler på dette er reumatoid artritt, ankyloserende spon

Hvordan oppstår smerten fra skadet brusk?

Som nevnt tidligere har ikke leddbrusk nervefibre. Dette betyr at brusken i seg selv ikke kan sende signaler til hjernen som oppfattes som smerter. Hvordan kan slitasje i ledd være så smertefullt da? Dette er en sammensatt
prosess. Når brusken er slitt vil leddflatene ikke kunne gli like friksjonsfritt mot hverandre som i friske ledd. Dette skaper en irritasjon i leddet som fører til inflammasjon. Delvis kan smerten komme fra benvevet under brusken.
Ledd omgis også av leddkapsel og mange sener fra muskler som fester seg rundt leddet. Når det oppstår en inflammasjon i leddet vil leddkapselen og senefestene bli betent og medføre smerter rundt og i leddet. Man ser ofte at mennesker som plages med artrose har samtidig plager med senebetennelser som følge av dette.

Kan bruskskader tilhele av seg selv?

Siden brusken ikke inneholder blodkar, mottar den ikke like mye næring som f.eks. hud og muskler. Dette begrenser bruskens evne til å leges enormt. Når brusken har blitt slitt eller skadet er det veldig begrenset hvor mye ny brusk som kan dannes. Dersom brusken slites fortere enn den gjenoppbygges fører det til slutt til artroseforandringer og plager som gradvis økende stivhet, smerter og hevelse i leddet.

Hvordan foregår behandlingen med Stamceller/ platerikt plasma?
Behnadlingen foregår i 4 trinn.
1) Konsultasjon med gjennomgang av røntgenbilder, MR bilder eller Ultralyd. En klinisk gjennomgang er nødvendig for å si noe om sannsynligheten av at behandlingen gir bra
resultat.
2) Tapping av blod eller høsting av fettvev:
Blod/ prp:
Tappes av helsepersonell ved klinikken. Dette gjøres som en vanlig blodprøve. Blodplater og hvite blodceller er kilder til høy konsentrasjon av vekstfaktorer og cytokiner som
regulerer en rekke prosesser forbundet med vevsregenerasjon og heling. Disse inneholder for eksempel platelet-derived growthfactor-PDGF, transforming growthfactorbeta-TGF-b, insulin like growthfactor- IGF-1 og vascularepithelial growthfactor-VEGF. Blodplater inneholder også en konsentrasjon av mesenchymale stamceller.
Fettvev:
Dette gjøres med spesialutstyr i lokalbedøvelse. Fettvevet hentes i fra mageregionen gjennom en liten nål som suger ut fettet. Stamceller fra fett tas fra overfladisk fettvev gjerne fra pasientens mageområde som er rikt på stamceller: 90% av cellene i fettvevet er stamceller (MSC= Mesenkymale stamceller), mens 90% av volumet er fett. Stamcellene er altså mye mindre enn fettcellene, og det er ca 9 stamceller for hver fettcelle. Bukfettet er hos de fleste lett tilgjengelig, og med en liten nål suges fettet og
stamcellene ut. Denne fettsugingen gjøres under sterile forhold med rikelig lokal anestesi på en av våre operasjonsstuer.
3) Sentrifugering: blodplatene og fettvevet sentrifugeres på klinikken. På denne måten bli blodet / fettcellene filtrert og vekstfaktorene/ stamcellene konsentrert.
I relativt lite volum konsentreres millioner av stamceller. Fettvevet behandles i to sentrifugeringsvrosesser. Behandlingen her er derfor noe mer omfattende.
I sentrifugeringsprosessen får vi konsentrert blodplasma, blodplater, fibrin, hvite blodceller, en rekke viktige gro- og vekstfaktorer og 1-2 prosent stamceller.
4) Injeksjon til ledd og sener. Injeksjonen foregår gjennom en meget tynn nål og f.eks Ultralyd kan benyttes for å plassere væsken nøyaktig. Det er kun produkter fra ditt eget blod / fettvev som. benyttes. Behandlingen med blodplater må ofte gjentas 1-3 ganger. Behandlingen med stamceller gjørs ofte bare en gang. De fleste pasienter oppnår bedre bevegelighet og smertelindring etter noen uker. Ortoped Sundøen har drevet med PRP behandling i snart 12 år. Han har lengst erfaring med dette i Østfold. I norsk sammenheng var han en av de første som tok dette i bruk på artrosepaienter og idrettsskader. Det er ekstremt viktig at behandlingen med blodprodukter/ fettvevsstamceller utføres av ortoped. Dette har med seriøsitet og erfaring å gjøre.